Biomarint forums Råd har vedtatt en policy for sjømatnæringens rolle i totalforsvaret. Rådet var samlet på Skrova og i Svolvær 22. – 23. juni 2026 og en av sakene på dagsordenen var vår nye policy for hvordan sjømatnæringen best mulig kan bidra til totalforsvaret.
– Totalforsvarsåret 2026 handler om hvordan alle deler av samfunnet skal bidra for å styrke det norske totalforsvaret. Sjømatnæringen er en betydelig beredskapsressurs, og med denne policyen peker Biomarint forum på hvordan sjømatnæringen, men også på hvilke behov sjømatnæringen har for å kunne bidra på best mulig måte til totalberedskapen, sier Hanna Bakke-Jensen, sekretariatsleder i Biomarint forum
Biomarint forum mener følgende må ligge til grunn for å styrke sjømatnæringens rolle i totalforsvaret:
Stabile rammevilkår – For å fylle sin rolle i totalforsvaret, må sjømatnæringen ha tilgang til nødvendig infrastruktur, energi, kompetanse og innsatsfaktorer også i kriser og krig. Dette forutsetter politikk som legger til rette for investeringer og utvikling.
Samfunnskritisk funksjon – Sjømatnæringen som samfunnskritisk funksjon må sikres tilgang på begrensede ressurser som drivstoff, kraft og areal.
Sårbare verdikjeder – Verdikjedene er avhengige av importerte innsatsfaktorer som fôringredienser, drivstoff, utstyr og emballasje. Erfaringene viser at handel på tvers av grensene også fungerer i krise og krig, men ensidig avhengighet av import fra enkeltland eller regioner gir sårbarhet. For eksempel er enkelte mineraler og vitaminer som brukes til kraftfôrproduksjon i dag utelukkende produsert i Kina. Det er behov for kartlegging av sårbarheter, og planer for å sikre tilgang til viktige innsatsvarer eller utvikle alternative løsninger. Lagerhold av kritiske bestanddeler kan være et tiltak.
Bearbeidingskapasitet – I en situasjon med begrenset eksport, kan det være behov for at mer av råstoffet må kunne foredles i Norge. Det vil da være nødvendig å utnytte bearbeidingskapasiteten i Norge bedre. Dette vil kreve investeringer i industri, logistikk og arbeidskraft.
Arealtilgang – Tilgang til areal for matproduksjon er avgjørende for sjømatnæringen. Både til oppdrett, men også ved at viktige fiskefelt er tilgjengelige for fiskeflåten. Også her er grunnlaget som legges i fredstid viktig for behovet i krise- og krigstid. Hensynet til sjømatnæringens arealbehov må veie tungt i avveiningen mot andre næringer og aktørers arealbehov og i etableringen av marine verneområder. Biomarint forum mener at de arealer som er best egnet til fiske og matproduksjon til havs må bli avsatt til det. Videre mener Biomarint forum at samfunnskritiske funksjoner som kraftproduksjon og nett må prioriteres i arealprosesser på land. Blant annet for å sikre tilstrekkelig tilgang på strøm til Nord-Norge.
Transport og logistikk – En robust infrastruktur er en forutsetning for god beredskap. Sjømatnæringen vil være avhengig av å motta innsatsvarer til produksjon, og av å kunne frakte sjømaten ut til markedet. Det er behov for opprustning av vei, jernbane og havner, og en oppgradering av havnestrukturen. Det må være et fokus på øst-vestakser. Dette er viktig i en nordisk dimensjon, og vil forutsette økte investeringer i havner og også østgående jernbanetraseer som Ofotbanen og Meråkerbanen. Slike korridorer vil være til stor hjelp for å sikre transport av matvarer til nordiske og europeiske alliansepartnere.
Energi og bunkring – Økt kapasitet i kraftnettet er nødvendig for videre utvikling. Dette inkluderer også tilgang til ladestasjoner og landsstrøm langs kysten. Bunkringsinfrastrukturen må sikres langs kysten, og CO2-avgiften for fiskeflåten må fjernes. Dette er viktig fordi bunkringsinfrastrukturen bygges ned når flere fartøy «tvinges» til å bunkre i utlandet for å unngå avgiften og bevare konkurransekraft vis-a-vis utenlandske fartøy.
Leverandør- og verftsindustri – En robust norsk leverandør- og verftsindustri er en forutsetning for å sikre sjømatnæringens evne til trygg og stabil drift, også i krise- og beredskapssituasjoner. Verftene og utstyrsleverandørene leverer kritiske fartøy, tekniske systemer og vedlikeholdstjenester som gjør det mulig å opprettholde operasjoner, håndtere hendelser og tilpasse seg raskt til endrede rammevilkår. En sterk nasjonal industriell kapasitet er derfor ikke bare et spørsmål om verdiskaping, men også om beredskap, forsyningssikkerhet og evne til å opprettholde kritisk infrastruktur langs kysten.
Kommunikasjon, navigasjon og digital sikkerhet – Sjømatnæringen er avhengig av stabile kommunikasjonssystemer og digital robusthet. Økt forekomst av digitale angrep, jamming og bortfall av satellittbaserte navigasjonssystemer understreker behovet for beskyttelse og alternative løsninger. Dette er risikabelt for sikkerheten til sjøs.
Tilgang på arbeidskraft – Tilgang på arbeidskraft er en kritisk faktor. Næringen er avhengig av norsk og utenlandsk arbeidskraft for å opprettholde produksjonen, og det er risiko for bemanningssvikt i en krisesituasjon. Erfaringer viser at sivile sjøfolk ikke nødvendigvis vil være tilgjengelig i krise og krig.
Helse, miljø og sikkerhet – HMS i havbruk- og fiskeri er en sentral del av den samlede beredskapen. Næringens evne til å opprettholde produksjon og logistikk i kriser og krig så vel som fredstid avhenger av sikkerhetsstandarder. HMS og sikkerhetsstyring i hele verdikjeden må være best practice, forankret i en reell nullvisjon – alle skal komme hjem fra jobb. Det krever klar ansvarsplassering, og et forpliktende trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Biomarint forum mener dette må være gjennomgående i beredskapsplaner og -fora på alle nivåer.
Internasjonal handel – Norsk matberedskap er tett knyttet til internasjonal handel. Å opprettholde åpne forsyningslinjer og gode relasjoner til handelspartnere, særlig EU, er en forutsetning for både norsk og europeisk matsikkerhet.
Samhandling og beredskapsplanlegging – God beredskap forutsetter tett samarbeid mellom næringsliv og myndigheter. Det er behov for tydelige beredskapskrav, -avtaler og -veiledninger. Slike beredskapsplaner må inkludere sjømatnæringens rolle i totalforsvaret på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt plan, og næringen bør inkluderes i beredskapsråd og delta i øvelser på alle nivåer.
Du kan lese vår beredskapspolicy her:
Biomarint forums policy for sjømatnæringens rolle i totalforsvaret
