Fiskeri- og havbruksnæringen er Norges nest største eksportnæring og spiller en helt avgjørende rolle for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling langs kysten. Det er i dag rundt 90 000 årsverk i næringen, fordelt på fiskeri, havbruk, fiskeindustri, leverandører og salg (Menon, Nofima og Norce 2022). Den norske fiskeflåten leverte ifølge Norges Sjømatråd 1,6 millioner tonn til eksport, mens havbruket leverte 1,3 millioner tonn i 2022. Verdien av fiskeeksporten endte samlet på rekordhøye 151,4 mrd. kr. i 2022 (Norges Sjømatråd). Det tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, hele året. Fisk har et svært lavt klimaavtrykk sammenlignet med annet animalsk protein.

Verden består av 70% hav, likevel kommer under 3% av verdens matinntak fra havet. Mer av verdens befolkning må kunne mettes av havet. Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet, og er et av våre fremste konkurransefortrinn. Biomarint forum ønsker å bidra til at det skapes ytterligere eksportverdier for landet, flere arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår og slik bidra til å forsyne verden med trygg og sunn mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Trygg økonomisk styring er avgjørende for forutsigbarhet
I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig sett i forhold til våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til. Det er med utgangspunkt i en mer uforutsigbar verdenssituasjon enn på lenge som bakteppe, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter kan kontrollere er så stabile og forutsigbare som mulig.

Usikkerhet knyttet til grunnrentespørsmålet i havbruk til havs svekker grunnlaget for satsing
Det er viktig at samlet skattetrykk innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Selskaper og bedrifter gjør vurderinger av risiko og avkastning før de beslutter å investere. En konsekvens av høyere skattetrykk og økende produksjonskostnader kan være at eierne velger å investere i andre land med lavere risiko og potensielt høyere avkastning enn i Norge.

Stortingets vedtak våren 2023 om å innføre en grunnrenteskatt på 25 pst. for kystnært havbruk i Norge innebærer nødvendigvis mindre kapital til utviklingen av havbruk til havs (HTH), så lenge det er selskapene som i dag driver kystnær oppdrettsvirksomhet som også finansierer utviklingen av HTH. Etter Stortingets skattevedtak må investorene i tillegg ta høyde for at det kan bli innført grunnrenteskatt også på HTH når lønnsomhet er vist. Vi opplever at det er bred faglig enighet blant samfunnsøkonomer om at dersom grunnrenteskatt skal innføres i en næring bør den innføres så tidlig som mulig slik at staten også er med på risikotakingen.

Utvikling HTH representerer en stor og viktig mulighet for ny industribygging i Norge. Norge er i dag verdensledende innen lakseoppdrett. Samtidig ser vi at volumvekst i fjordene er begrenset. Vi mener at utvikling av HTH kan være nøkkelen til lønnsom og bærekraftig vekst, og vil kunne bidra til å sikre vår posisjon innen lakseoppdrett langt inn i fremtiden. HTH vil bygge på norsk spisskompetanse fra leverandørindustrien til offshore olje og gass, tradisjonelt havbruk og maritim industri og vil kunne bidra til å tette noe av gapet som følge av redusert aktivitet innen olje og gass. Biomarint forum m.fl. har derfor igangsatt en ringvirknings- og verdikjedeanalyse for å utrede hva en satsing på HTH kan bety for Norge. Rapporten fra Menon og Sintef skal være klar ultimo oktober 2023.

Vi er glade for at regjeringen har gjort HTH til et av satsningsområdene for fremtidens havbruk, med mål å ha det regulatoriske arbeidet på plass innen årsskiftet. En slik tydelig politisk ambisjon må imidlertid følges av nødvendige avklaringer av rammevilkår. I Innst. 372 L (2022-2023) fra finanskomiteens behandling av grunnrenteskatt på kystnært havbruk i vårsesjonen ber et flertall regjeringen om å utrede om havbruk til havs skal omfattes av grunnrenteskatt. «Stortinget ber regjeringen frem til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.» (Ref.: Løse forslag til saken nr. 9 fra Pollestad, Geir på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus)

I forslaget til statsbudsjett holder Finansdepartementet fast på konklusjonen om at det ikke er aktuelt å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs nå og viser til vurderingen som ble gjort i Prop. 78 LS (2022-2023). Etter vårt syn har ikke regjeringen utredet saken på en tilfredsstillende måte slik Stortinget ba om og følgelig heller ikke avklart spørsmålet om grunnrente i havbruk til havs på en tillitsvekkende måte. Vi er redd det med dette etableres en forventning om at staten ikke er med på å ta risikoen i en utviklingsperiode, men heller ikke utelukker at de kan komme inn og ta en større andel av overskuddet når risikoen er tatt og lønnsomhet er vist. Dette gir svekkede insentiver til aktørene om å ta sjansen på investeringsprosjekter innen HTH.

Biomarint forum mener at regjeringen ikke har utredet grunnrentespørsmålet knyttet til havbruk til havs godt nok og ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å sette ned et hurtigarbeidende utvalg hvor partene er representert og kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert budsjett våren 2024. Biomarint forum er opptatt av at utredningen må avklare rammebetingelsene på en måte som gjør at næringen kan ha tillit til at konklusjonene blir stående over tid, og med det gir investorene trygghet for at myndighetene legger til rette for utvikling og investeringsvilje som kan skape nye arbeidsplasser med ordnede lønns- og arbeidsvilkår i hele verdikjeden.

Regjeringen må legge til rette for et seriøst og organisert arbeidsliv
Biomarint forum er opptatt av at regjeringen i statsbudsjettet legger opp til både forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og styrking av det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er et av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden.

Vi vet vi må utdanne flere fagarbeidere i årene framover. Norge vil kunne mangle så mange som 90 000 fagarbeidere i 2035, i følge SSB. Morgendagens grønne arbeidsplasser i den biomarine næringen avhenger av kunnskapsrike fagarbeidere. Regjeringens satsing på yrkesfagene, med økte bevilgninger til læreplasser og fagbrev er viktige virkemidler i så måte. Det er også bra at regjeringen foreslår å bevilge 120 millioner kroner til en helt ny tilskuddsordning for mer praktisk læring for elever i 5. til 10. klasse. Pengene skal brukes på investeringer i utstyr og læringsarenaer i alle landets kommuner bl.a. gjennom å styrke samarbeid om utstyr og læringsarenaer mellom grunnskoler og videregående skoler og med lokalt næringsliv.

En aktiv biomarin politikk for en grønn omstilling
Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon for 2024 står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. Hovedgrunnen til det er at over 90 prosent av fôrråvarene blir importert. Vi er glade for at regjeringen har besluttet at bærekraftig fôr er utpekt som et samfunnsoppdrag hvor forskning og utvikling skal kobles tettere med regelverk- og politikkutforming. Samfunnsoppdraget er nå i en design- og implementeringsfase. Regjeringen har som målsetning at alt fôr til havbruksnæringen skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030 og bidra til å redusere klimagassutslipp i matsystemene. Det er bra at Mattilsynet styrkes med 5 mill. kr. for å styrke arbeidet med regelverk for at restråstoff og biprodukter kan utnyttes sirkulært.

Restråstoff fra fiskeriene utgjør store verdier og verdifulle proteiner. En betydelig andel av restråstoffene blir i dag utnyttet, men det er fortsatt et stort potensial for å øke dette innenfor alle områder av havbruk og fiskeri. Mye vil kunne spinne ut av foredlingsindustrien. Biomarint forum mener at regjeringen i budsjettet for 2024 burde fokusert mer på høsting av uutnyttede marine ressurser som f.eks. zooplankton og mesopelagiske arter som grunnlag for økt matproduksjon. Havforskningsinstituttet har i sine modeller indikert at det kan fangstes i alle fall 3,3 millioner tonn raudåte av en årlig produksjon i Norskehavet på 300 millioner tonn, uten at det observeres indikasjoner på belastning av økosystemet. Raudåte kan bl.a. brukes som marin ingrediens i fiskefôr til akvakultur og redusere behovet for importert soya, og dermed være et viktig bidrag til vekst i norsk havbruksnæring samtidig som klimautslippet reduseres. Tilrettelegging for å ta vare på restråstoff fra fiskeriene og økt bearbeiding i Norge er etter vår oppfatning de lavest hengende fruktene vi kan høste i denne sammenheng.

Kompensasjonsordningen for fiskeflåten må bedres (kapittel 919, post 73 og 77)
Biomarint forum er i utgangspunktet glade for at regjeringen viderefører kompensasjonsordningen for CO2-avgiften i fiskeflåten, dog foreslås kun en ren nominell videreføring av beløpet for inneværende år. Det kompenserer ikke for den foreslåtte økningen av CO2-avgiften i 2024 eller for økte drivstoffkostnader som følge av innblandingskravet til biodrivstoff på 6 pst. som trådte i kraft fra 1. oktober i år. Med en så betydelig økning i kostnadene som det legges opp til er det viktig for hele verdikjeden at flåten kompenseres tilsvarende slik at den norske fiskeflåten er konkurransedyktig i ivaretakelsen av den norske kvoten. Det er også utfordrende for næringen at kompensasjonsordningen er lagt opp etterskuddsvis slik at fiskebåtrederiene ikke får visshet om de blir kompensert for CO2-avgiften før året etter de faktisk har gjennomført fisket. Usikkerheten virker negativt inn på fiskeflåtens muligheter til å foreta investeringer i utslippsreduserende tiltak og fornyelse. Biomarint forum mener derfor at Stortinget i behandlingen av Statsbudsjettet for 2024 bør avklare bevilgningen til ordningen også for året 2024, og ikke bare for det året som snart er omme.

Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. I budsjettet for inneværende år ble det satt av satt av 21 millioner kroner i en ekstraordinær tilskuddsordning. Vi er glade for at regjeringen foreslår å midlertidig videreføre den ordningen med 22,3 mill. kroner i 2024. For den større rekeflåten ville en justering av grensen for avgiftsregimet fra 250 nautiske mil til 200 nautiske mil, tilsvarende Norges økonomiske sone (NØS), være et viktig bidrag til å kunne drive et lønnsomt rekefiske særlig i Barentshavet. Slik det er i dag fisker norske fartøyer reker utenfor 250 nm fra grunnlinjen, mens feltene nærmere norskekysten i større grad er overlatt til konkurrerende utenlandske fiskefartøy. En harmonisering av avgiftsregimet for CO2 med hvordan NOx-avgiften inndrives innenfor NØS ville derfor være formålstjenlig.

Regjeringen varsler i tillegg i «Grønn bok» (regjeringens klimastatus og -plan), at avgiftsfritaket for CO2-avgift for såkalte fjerne farvann (dvs. utenfor 250 nautiske mil) skal avvikles over fireårsperioden 2025-2028. Dersom det forslaget blir en realitet, snakker vi om en avvikling av norsk rekenæring slik vi kjenner den i dag, og justeringen av avgiftsregimet for CO2 som er redegjort for over vil da ikke ha noen praktisk betydning.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål
Biomarint forum støtter regjeringens mål om å øke eksporten utenom olje og gass med minst 50% innen 2030. Europa er vårt hovedmarked for sjømat og bidrar med rundt 65% av eksportinntektene fra næringen. Rundt 70% av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. For bearbeidede produkter, som laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra EU-markedet. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer, og gir med det fra oss muligheten til å skape verdier og aktivitet av disse råvarene her hjemme. Samtidig mister vi også store kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

De parallelle forhandlingene om EØS-midler og markedsadgang for sjømat pågår. Forhandlingene om markedsadgang er allerede langt på overtid og vi vet ikke når de kommer i mål. Biomarint forum mener at en fra regjeringens side må sette kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst og søke å unngå de tradisjonelle koblingene til EØS-midler, landbruk mv. Norge er en langsiktig og lojal medspiller vis-a-vis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige tredjelandshandelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst har vi sett betydningen av det etter Russlands angrepskrig i Ukraina. Biomarint forum vil derfor appellere om at Norges offensive interesser innenfor fiskeri og sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Det må avsettes tilstrekkelig ressurser til forvaltningen av sjømateksport (Kap. 1115 – Mattilsynet)
Eksporten av sjømat som går andre steder enn til EØS-området møter, i tillegg til rene tollbarrierer, også såkalte ikke-tariffere handelshindre. Det kan være veterinær-grensekontroll, godkjenningsordninger, listeføringer, helsesertifikat mv. Det er en tydelig trend at stadig flere land innfører veterinære handelshindre. Oppfølging slike krav, herunder å inngå avtaler med andre lands myndigheter er ressurskrevende. Sjømatindustriens erfaring med markedsarbeidet er at dagens kapasitet i myndighetsapparatet ikke synes å være dimensjonert for dette arbeidet. For å kunne opprettholde dagens markedsadgang er det derfor avgjørende at det settes av flere ressurser. Dette er mest akutt i Mattilsynets hvor eksportarbeidet etter Biomarint forums syn må tilføres økt kapasitet.

Regjeringen må sikre areal for matproduksjon til havs
Europa opplever for tiden en «energikrise», mens hele verden kan stå på trappene til en «matvarekrise». Fiskeri, havbruk og høsting av andre biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning, i tillegg til den verdiskaping og arbeidsplasser det innebærer for Norge. Tilgang til areal for tradisjonelt fiskeri- og havbruk til havs vil være avgjørende. Biomarint forum oppfatter at regjeringen har fokus på god sameksistens. Nødvendige ressurser må settes av til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet for å sikre trygg kunnskap om hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene. Vi er opptatt av at det parallelt med å utlyse nye egnede områder for havvind også må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. Arbeidet med ny forvaltningsplan og næringsplaner for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet vil være viktig verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet, samt mulig sameksistens. Her er det en forutsetning at regjeringen legger opp til bred forankring med aktørene i havnæringene. Energisituasjonen i Norge og Europa og hensynet til norsk leverandørindustri tilsier at det haster å komme i gang med havvindproduksjon, men Biomarint forum vil appellere til at «regjeringen skynder seg grundig» slik at ikke mulighetene for matproduksjon i havet svekkes.