Uttalelser

Biomarint forums synspunkter på regjeringens forslag til statsbudsjett 2023

Img 0831 1600x893
Under høringen i Stortinget i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. FOTO: Stortinget

Verden består av 70% hav, likevel kommer bare 2% av verdens matinntak fra havet. Mer av verdens befolkning må kunne mettes av havet. Norge har unike naturressurser koblet med sterke samfunnsmessige og industrielle kvaliteter. Den norske samarbeidsmodellen med høy organisasjonsgrad blant bedrifter og arbeidstakere har bidratt til høy grad av tillit, lavt konfliktnivå, god omstillingsevne og høy produktivitet. Vi er allerede en betydelig eksportør av sjømat, men vi både kan og bør utvikle de biomarine næringene videre. Biomarint forum vil jobbe for å skape ytterligere eksportverdier for landet, skape flere arbeidsplasser i distriktene OG bidra til å forsyne verden med trygg og sund mat på en klimavennlig og bærekraftig måte.

Trygg økonomisk styring er avgjørende

I krevende og svært usikre tider har regjeringen lagt fram et budsjett som skal ta ned prisveksten samtidig som arbeidsledigheten skal forblir lav. Vi håper regjeringen får rett i sine anslag. Trygg økonomisk styring er det viktigste nå. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportrettet næringsliv, som den biomarine, er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbar og konkurransedyktig ift. våre handelspartnere og i de markedene vi eksporterer til.

Regjeringen bidrar til et organisert arbeidsliv

Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjettet legger opp til både forsterket kamp mot arbeidslivskriminalitet og styrking av det organiserte arbeidslivet. Fagforeningsfradraget er et av flere virkemidler for å øke organisasjonsgraden.

Vi vet vi må utdanne flere fagarbeidere i årene framover. Satsingen på yrkesfagene, med økningen i fagskoleplasser og økning av utstyrsstipendet som regjeringen legger opp til, legges det til rette både for de som går på videregående skoler og for de som har behov for å fylle på med kompetanse. Morgendagens grønne arbeidsplasser i den biomarine næringen avhenger av kunnskapsrike fagarbeidere.

Bekymring for innretningen av grunnrenteskatt

Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre grunnrenteskatt, øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursskatt på havbruk. Regjeringen skriver i Prop. 1 LS at grunnrente kan ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsinsentiver. Saken ble kjent og sendt på høring 28. september 2022 med høringsfrist 3. januar 2023, men gjeldende fra 1. januar 2023. Regjeringen opplyser at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov i løpet av våren 2023.

Det er viktig at det samlede skattetrykket innrettes på en slik måte at det ikke står i veien for næringsutvikling langs kysten og bidrar til forutsigbarhet. Biomarint forum vil i høringsrunden, sammen med eierorganisasjonene, se nærmere på innretningen særlig for å påpeke eventuelle utilsiktede konsekvenser av forslaget og om havbruk gir grunnlag for grunnrenteskatt. I denne budsjetthøringen vil vi nøye oss med å peke på noen bekymringer, som vi ber komiteen merke seg i den videre behandlingen av forslaget. Vi er usikre på om konsekvensen av det foreslåtte bunnfradraget som skal skjerme de mange mindre aktørene langs kysten, kan få den uheldig virkning at aktørene vil tilpasse seg bunnfradraget som et tak for vekst. Det er neppe regjeringens intensjon at skattesystemet skal stimulere til status quo og hindre vekst og utvikling langs kysten. Vi vil også se svært nøye på forslaget om at det kun er investeringer i anlegget i sjø som gir fradrag i grunnrenten, og om dette vil kunne slå negativt ut ift. andre nødvendige investeringer i verdikjeden, f.eks. i smoltanlegg og foredlingsindustri på land.

Vi må sikre areal for matproduksjon til havs

Europa er akkurat nå i en energikrise, mens hele verden kan stå på trappene til en matvarekrise. Krigen i Ukraina har ført til at eksport av korn har blitt hindret. I kombinasjon med en rekordtørr sommer er matproduksjonen i alle verdensdeler svekket. Fiskeri, havbruk og høsting av andre nye biomarine ressurser i norske havområder vil kunne spille en enda viktigere rolle i global matforsyning, i tillegg til den verdiskaping og arbeidsplasser det innebærer for Norge. Tilgang til areal vil være avgjørende. Det er bra at regjeringen har fokus på god sameksistens mellom havnæringene og setter av 10 millioner til Havforskingsinstituttet og Fiskeridirektoratet for å få vite mer om hvordan eksisterende og nye næringer påvirker hverandre og økosystemene. Biomarint forum mener at det parallelt med kartleggingen av nye egnede områder for havvind må sikres at de områdene som er best egnet for fiske og matproduksjon til havs blir avsatt til det. De varslede næringsplanene for Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet vil også kunne bli et sentralt verktøy for å vurdere havnæringenes behov for areal og egnede områder for ulike typer næringsaktivitet og mulig sameksistens.

En aktiv biomarin politikk som del av den grønne omstillingen

Regjeringen er opptatt av å utvikle en mer bærekraftig matproduksjon. I følge NFDs budsjettproposisjon står fôr og fôrproduksjon for over 70 prosent av klimagassutslippene i havbruksnæringen. I tillegg blir over 90 prosent av fôrråvarene importert. Vi er derfor glade for at regjeringen varsler at den i ny langtidsplan for forsking og høyere utdanning foreslår bærekraftig fôr som ett av to samfunnsoppdrag, med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene.

Biomarint forum er glade for at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjonsordningen for fiskeflåten. Det betyr at fiskeflåten får kompensert for økningene i CO2-avgiften. Kystrekeflåten er i en spesielt krevende situasjon på grunn av høye drivstoffpriser. Det er bra at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslår å sette av 21 millioner kroner i en ekstraordinær tilskuddsordning. Det vil bidra positivt for denne utsatte flåtegruppen.

Bedre markedsadgang vil bidra til å innfri nasjonale eksportmål

Europa er vårt hovedmarked for sjømat med rundt 65 prosent av eksportinntektene. Rundt 70 prosent av norsk sjømateksport møter imidlertid importtoll i EU. For bearbeidede produkter, som laks, sild og makrell er vi effektivt utestengt fra EU-markedet. Vi forsyner industrien i EU med våre råvarer og mister med det enorme kvanta av stadig mer verdifullt biomarint restråstoff.

Forhandlingene om nye EØS-midler og markedsadgang for sjømat vil pågå parallelt i 2023. Biomarint Forum vil anbefale at en fra norsk side setter kravet om bedre markedsadgang for sjømatprodukter inn i en ny kontekst og søker å unngå den tradisjonelle koblingen mellom landbruk og fiskeri. Norge er en langsiktig og lojal medspiller visavis EU, og vi har et bredt samarbeid innenfor EØS. Vi burde derfor ha minst like gode markedsbetingelser som EUs øvrige handelspartnere. Norge er en stabil garantist for energileveranser til EU, ikke minst når det gjelder gass. Vi anbefaler at Norges offensive interesser innenfor sjømat ses i sammenheng med EUs offensive interesser for langsiktige avtaler på energiområdet.

Tilrettelegging for velfungerende forvaltning og infrastruktur

Regjeringen foreslår å sette av 1,15 mrd. kr. til bygging, utstyr og inventar for Ocean Space Centre. Senteret forventes å være bygd ferdig i 2028. Biomarint forum er glade for at regjeringen endelig fjerner den usikkerheten som ble skapt i Revidert budsjett om realisering av Ocean Space Center.