Forhandlingene mellom regjeringen og næringen om et klimapartnerskap for innenriks skipsfart og fiske er i gang. Målet er å få fart på den grønne omstillingen og bidra til å nå Norges klimamål, samtidig som næringslivets konkurranseevne opprettholdes. I dag hadde en samlet maritim- og biomarin næring et positivt og konstruktivt møte med de to ansvarlige statsrådene på feltet, hhv. fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

-Vårt utgangspunkt med å gå inn i dette arbeidet har vært med en målsetting om å opprettholde, og bærekraftig øke, uttaket av villfanget fisk fra havet og oppdrett, samtidig som vi får ned klimagassutslippene, sier daglig leder i Biomarint forum Jørn Prangerød.

Det var god stemning etter møtet mellom de mulige klimapartnerne i dag. Fra venstre: Daglig leder i Biomarint forum Jørn Prangerød, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth og daglig leder i Maritimt Forum Ivar Engan.

Arbeidet startet opp i høst og Biomarint forum har fått ansvaret med å koordinere arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene innenfor fiskeri- og havbruksnæring. Maritimt Forum koordinerer innenfor den maritime næringen.

-Vi har brukt mye tid i høst på å etablere en felles virkelighetsforståelse og få frem de særegne utfordringene fiskerinæringen har i møtene og samtalene vi har hatt med departementene, men det har hele tiden vært i en god tone om at dette må vi få til, sier Prangerød.

I utgangspunktet har fisk det laveste klimaavtrykket av all animalsk mat, som en økende verdensbefolkning trenger mer av. Den største utslippskilden er knyttet til selve fisket, og det er innenfor fangstleddet både de største utfordringene, men også mulighetene ligger for å redusere klimagassutslippene som vi er forpliktet til.

Den største utfordringen er at det utenom biodrivstoff ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som fiskeflåten enkelt kan ta i bruk her og nå. Særlig havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. I tillegg er det flere ytre faktorer som påvirker utslippene fra fiskeflåten, som næringen selv ikke rår over. Det kan være usikkerhet knyttet til størrelse på tilgjengelige fiskekvoter, endringer i soneadgang. Politiske målsettinger om å spre fisket utover året og redusere sesongtoppene av hensyn til industrien osv.  

Biomarint forum var i møtet med statsrådene opptatt av å sette søkelys på den særegne konkurransesituasjonen som særlig fiskeflåten er i forhold til EU og landene rundt oss. Maritime fartøy over en viss størrelse er fra nyttår innlemmet i EUs kvotemarkedssystem og vil stå overfor samme «level playing field» med tilsvarende fartøy fra EU-land. Fiskefartøy er ikke omfattet av kvotesystemet og er hjemmehørende i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.

Det er krevende å være konkurranseutsatt i ikke-kvotepliktig sektor, sa Prangerød i møtet, og understreket at ytterligere økning i norske avgifter opp til 2000 kroner per tonn CO2 i 2030 vil tippe konkurransesituasjonen i favør EU-fartøy med mye lavere eller per i dag ingen avgift i det hele tatt.

-Møtet med de to statsrådene her i dag er en første, men viktig milepæl. Nå ser vi frem til å brette opp ermene og jobbe med enda dypere med konkrete tiltak sammen med regjeringen, slik at vi forhåpentligvis kan enes om en avtale etter hvert som både styrker vår konkurransekraft og får utslippene ned. Jeg har stor tro på at vi gjennom den norske modellen skal få det til og bidra til å innfri Norges klimaforpliktelser, avslutter Prangerød

Noen av de innspillene Biomarint forum har vært omforente om så langt er;

1. At premisset som må ligge til grunn i en klimapartnerskapsavtale er trygghet for at også den norske fiskeflåten og øvrig konkurranseutsatt skipsfart i ikke-kvotepliktig sektor har konkurransedyktige rammebetingelser med EU. Vi har pekt på at det kan løses, enten ved at fiskeflåten også innlemmes i EUs kvotesystem, eller at norske CO2-avgifter og omsetningskrav for fiskeflåten harmoniseres med EU, eller ved å forsterke og tilpasse kompensasjonsordningen for fiskeflåten på en smart måte for å utjevne forskjeller og samtidig bidra til utslippskutt.
2. Vi har pekt på videreføring av NOx-avtalen til og med 2031, med økt fokus på å gjennomføre energieffektiviserende tiltak som også gir CO2-reduksjon.
3. Vi har tatt til orde for igangsette forhandlinger om en tilsvarende miljøavtale om CO2-reduksjon og teknologiimplementering (omstillingsfond) etter modell fra NOx-avtalen. Dette står vi sammen med Maritimt Forum om. Her har vi pekt på at både tilskudd og differansekontrakter kan inngå som virkemidler i avtalen.
4. Biomarint forum har også fremhevet betydningen av å sørge for at klimavennlig drivstoff, samt el-infrastruktur og lademuligheter er tilgjengelig langs hele norskekysten, og understreket at det vil være særdeles viktig for å få til elektrifisering av alt som kan elektrifiseres når det gjelder mindre fiskebåter og fartøy i havbruksnæringen.

Ytterligere informasjon:
Jørn Prangerød, daglig leder Biomarint forum
Mob. 922 33 897 eller jp@biomarintforum.no